-->
Skoleforsker John Hattie er ute etter å se hva som gir
effektiv læring i skolen. I sin metastudie ”Visible learning” sammenholder han
store mengder forskning på jakt etter hvilke faktorer som kan sies å gi stor,
mindre eller liten læringsfremmende effekt for elevene.[1]
Har det faktisk noe å si for
læringsutbyttet om man deler klasser inn etter forskjellig nivå? Nei, egentlig
ikke i følge Hattie.
Hatties forskning har blitt kritisert, av blant annet Svein
Sjøberg, professor ved UiO[2],
for å befinne seg for langt unna selve klasserommene og også for å være forenklende
og populariserende. Men det er noen hovedtendenser i disse studiene som jeg
synes er både utfordrende og viktige; nemlig hvor viktig lærerens rolle som
relasjonsbygger er for elevenes læringsutbytte.
En helt tydelig tendens i Hatties studie er nemlig at lærerens
rolle i klasserommet er helt avgjørende for elevenes læring. Både som en
tydelig og strukturert og tilbakemeldende pedagog, men også som en ”positiv og
støttende relasjon”. Studier av
elevundersøkelsen fra 2008 tyder på det samme (Bergkastet, Dahl & Hansen ,
2009 s 14 -15) Når elever skal beskrive sitt eget læringsmiljø og egen innsats,
er relasjonene til læreren den viktigste faktoren for både yteevne og trivsel.
I min lærerhverdag møter jeg ungdom hver dag, av alle slag.
De forsover seg, de glemmer boka, de mister bussen og kommer med svevende
forklaringer når det gjelder siste innlevering. De står på stand for miljøet og
sørger over bestemor.
De kommer i alle varianter og livssituasjoner og vil helst
lære noe om teater. (I alle fall var det de ville da de søkte denne
fordypningen for over to år siden. Men det er jo en evighet) Så hvordan skal
jeg (.. som har insomnia, hodepine og nettopp har fått parkeringsbot) kunne
klare å være denne viktige støttende og positive relasjonen for dem?
På en inspirasjonsforelesning på min skole i forbindelse med
en planleggingsdag hadde vi besøk
av en psykolog; Andreas Våge. Kommunepsykologen fra Rennesøy med spesialområde
adferdspsykologi hadde et hovedpoeng som traff meg; Din adferd gir resultater. Du må være bevisst den og gå inn
i et systematisk arbeid med rollen din som lærer. -Å bygge relasjoner er din jobb som lærer. Merkelig nok var det dette;
at relasjonsbyggingen så tydelig ble knyttet til jobben som ga meg en slags a-ha
opplevelse. Jeg har alltid hatt et problem med smalltalk, og å omgås folk jeg
ikke liker noe særlig. Jeg har fått høre at jeg juger spesielt dårlig, og det
tror jeg er sant. Derfor har jeg gjort det til en vane å ikke dyrke relasjoner
jeg ikke finner så givende. Den som ser aller mest klossete ut i minglestadiet
på festen, er meg. Den som absolutt ikke får til å late som om håndball er gøy
eller at fylkeslaget i Frp har mye godt fore.
Som lærer har det gjort meg, - litt sjenert. Jeg trodde
ubevisst jeg måtte like alle elevene,
nesten som venner. –og det gjorde jeg jo ikke, (ikke alle 30. Ikke når de ikke
fattet skjønnheten med Hamlets monologer, skulket læringsoppdragene eller
gjorde narr av meg i garderoben.) Men når jeg tok inn over meg at dette var
jobben min, jeg fikk penger og pensjonspoeng hver måned for å fikse dette; For
å bygge relasjoner. Da klarte jeg å rive meg løs fra mitt private liv og se
analytisk og profesjonelt på denne siden av lærerrollen. Sjenansen forsvant og
jeg begynte å jobbe med relasjon.
Terje Ogden skriver i sin bok Kvalitetsskolen (Ogden 2004 s
131) at respekt og tillit kanskje er de viktigste stikkordene for en lærer i
kontakten med elevene. Og Andreas Våge beskrev tillit som en slags bankkonto i
sitt foredrag. Når det røyner på i relasjonen er det for seint å begynne å
bygge tillit, da trenger du at kontoen har en viss saldo; At tilliten er der. Hvordan går man inn
på en profesjonell måte og fyller opp denne ”kontoen” i møte med eleven?
Hvordan skapes tillit?
Steinar Westrheim la i sin forelesning om relasjoner vekt på
at å opprette relasjoner med den enkelte elev er å også vise interesse for
elevens liv i sin helhet.[3]
Å stille spørsmål som omhandler livet utenfor skolen og ikke minst huske
svarene og forfølge tråden videre. Georg Herbert Meads begrep symbolsk
interaksjonisme viser hvordan vi som mennesker speiler oss i reaksjoner fra de
menneskene rundt oss som vi oppfatter som signifikante i våre liv. (Imsen 2005
s.419-420) Målet som lærer må være å klare å bli en slik signifikant annen for
elevene. En person de har tillit til og ønsker å yte sitt beste i samspill med.
I boken Elevens læringsmiljø -Lærerens muligheter ( Bergkastet,
Dahl & Hansen 2009) presenteres en slags verktøykiste den bevisste lærer har
å bruke for å bygge relasjon med elevene. For eksempel ved å være bevisst dette
å fange oppmerksomheten i en time, gjennom blikkontakt eller å skifte
undervisningsrytme dersom man merker uro eller uoppmerksomhet.
De vektlegger også positiv kommunikasjon, som kjennetegnes
ved å ha tydelige, forutsigbare regler og forvente positiv adferd.
I min klasse var forseintkomming et stort problem før jul.
Ved å bruke tid på å snakke om hvilke regler som finnes formelt på skolen, men
også hva det gjør med elevgruppa som sitter og venter, er nå dette problemet
betydelig redusert. En konkret endring vi også har gjort er å overhode ikke
bruke tid på de som kommer for seint. Undervisningen begynner når den skal,
uten opprop. (Jeg teller og memorerer i hodet) De som er der, på plass og klare
får fokus, mens tidligere brukte vi tid på den negative adferden; de som var
for seine. Fraværet i klassen har gått betydelig ned. Og vi har nesten ikke
elever som ikke gir beskjed når de er for seine lenger.
For meg ble et lite, uformelt grep spesielt viktig i mitt
arbeid med å gå fra et privat syn på relasjon til å bli en profesjonell
relasjonsbygger. Jeg begynte å ha som mål for meg selv å være tilgjengelig
etter timene for uformell kommunikasjon. Etter konkrete råd fra Andreas Våge
jobber jeg bevisst med kroppsspråket mitt. Tar noen kontakt blir jeg stående og
fokusere på dem. (Mens jeg før tenkte panisk på neste møte eller forberedte
resten av dagen inne i hodet) Jeg holder blikkontakt, står stille, stiller
oppfølgingsspørsmål og så godt jeg kan viser jeg; at jeg bryr meg om å høre.
Jeg bryr meg om den som står der.
Resultatet er fascinerende. Første uken jeg prøvde dette
hadde jeg lange samtaler om film med to av de mest sjenerte elevene mine og en interessant
prat om hva vennskap og lojalitet egentlig er på kontoret med en annen.
Ordet tillit er satt sammen av ord som betyr både hensyn,
respekt og å se. Til syvende og sist er det vel det dette handler om. For å
blei en bedre relasjonsbygger måtte jeg ha noen verktøy som profesjonaliserte
den menneskelige egenskapen å vise omsorg, interesse og empati. Slik kunne jeg
jobbe mot at alle elevene skulle føle seg
sett og ivaretatt av sin lærer. Og dermed ha en bedre trivsel og sannsynligvis
et bedre læringsutbytte på skolen.
Kilder
Bergkastet I., Dahl L. & Hansen K. A. (2009) Elevenes
læringsmiljø: Lærerens muligheter. Oslo. Universitetsforlaget.
Ogden T. (2004) Kvalitetsskolen. Oslo. Gyldendal Norsk
Forlag AS.
Imsen G. (2005) Elevens verden: Innføring i pedagogisk
psykologi. Oslo. Universitetsforlaget.
